Jordlovens § 8, inneholder en regel om at jordleiekontrakter skal ha en varighet på minst 10 år uten adgang til oppsigelse fra grunneier. Skal en inngå en avtale på mindre enn 10 år eller med en rett for grunneier til å si opp avtalen må en ha godkjennelse fra kommunen.

Det finnes i dag en mengde avtaler om leie av jord som er i strid med dette. Det er avtaler som er inngått for en mindre tidsperiode, eller avtaler som gir grunneier rett til oppsigelse før det er gått 10 år. Dette kan f.eks. være at det er avtalt at grunneier kan si opp avtalen etter en viss tid, eller f.eks. hvis grunneier bestemmer seg for å selge eiendommen. Er det inngått en slik avtale og en ikke har fått godkjenning av kommunen vil avtalen være i strid med loven.

Avtalen vil også være i strid med loven om den etter kommunens vurdering ikke gir gode driftsforhold, eller den ikke er skriftlig .

Virkningen av brudd på disse punktene er i jordloven angitt til å være at avtalen ikke kan gjøres gjeldende verken mellom partene eller overfor offentlige myndigheter.

Etter at denne bestemmelsen ble vedtatt, har det vært en viss usikkerhet om hvilken konsekvens det vil ha at det er avtalt en leietid på mindre enn 10 år i strid med loven. Er det slik at avtalen uansett gjelder for 10 år, eller er det slik at hele avtalen anses som ugyldig.

Ordlyden i loven, er at leieavtalen «kan ikkje gjerast gjeldande…» Dette tilsier at avtalen ikke gjelder. På den annen side kan det innvendes at dette i så fall vil medføre at kravet til 10 års leietid blir innholdsløst. Dette tilsier at avtalen gjelder, men at avtalen uavhengig av det som er avtalt må gjelde for 10 år. Disse og flere andre argumenter har stått mot hverandre. I forarbeidene til loven har det ikke være mulig å lese ut hva lovgivers intensjon med loven var på dette punkt.

Høyesterett har nå tatt stilling til hvordan loven er å forstå. Spørsmålet i saken for Høyesterett var om leietaker hadde krav på å leie i 10 år selv om det var avtalt at grunneier kunne si opp leieavtalen når som helst med 12 måneders frist. Grunneier hevdet at det var hele avtalen som måtte anses som ugyldig. Leietaker hevdet at det kun var bestemmelsen om grunneiers adgang til oppsigelse som var ugyldig.  I dom av 16. november vant leietaker frem med sitt syn. Høyesterett kom til at avtalen gjelder for 10 år og at grunneier ikke hadde rett til å gå til oppsigelse.

Høyesteretts hovedbegrunnelse for denne løsningen var at dette var den løsning som best ville ivareta formålet bak kravet til 10 års leietid.

Med denne avgjørelsen er det kommet en viktig avklaring på hva som er konsekvensen av avtaler i strid med jordlovens bestemmelse om leietid. Det som vel må anses som beklagelig er at lovgiver ikke evnet å formulere denne løsningen inn i lovens ordlyd. Dette gitt at det var denne løsningen som var lovgivers intensjon. Hvis lovgiver intensjon var at avtalen som sådan skulle anses ugyldig, er det beklagelig at lovgiver gjennom lovforarbeidene ikke evnet å forklare at dette var den tilsiktede løsning. Hvis lovgiver ikke evner å gi lover som blir forstått i henhold til lovgivers intensjon, må det være berettiget å si at det er en svikt hos lovgiver. 

Debatt, Leserinnlegg | Avtaler om jordleie – det er en svikt hos lovgiver (gd.no)