Når du kjøper noe som viser seg å være mangelfullt, har du etter kjøpsretten krav på å få gjenstanden reparert, omlevert, til nedsatt pris eller erstattet. Imidlertid krever det en aktiv handling fra kjøper for å oppnå et slikt krav; det må reklameres på mangelen til selger. Det er fort gjort å legge noe som er ødelagt/blir ødelagt til side når skaden inntrer. «Jeg ordner det etter hvert» eller «akkurat nå har jeg ikke tid». Det samme gjelder kanskje også dersom noe i huset ikke fungerer som det skal. Men hva er egentlig konsekvensen av ikke å ta tak i problemet kort tid etter at det oppstår?
Å reklamere på en mangel er kjøperens mulighet til å si ifra til selgeren om at ytelsen som er gitt ikke er i kontraktsmessig stand og dermed etablere et krav mot selger. Selv om forholdet har inntrådt og kontraktsbruddet foreligger, oppstår det ikke automatisk et ansvar hos selgeren før forholdet er gitt beskjed om gjennom en reklamasjon.
For de fleste er det vel kjent at retten til å reklamere løper ut i en endelig reklamasjonsfrist på 2 eller 5 år. Dette er forutsetningen i flere kontraktslover som kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven, avhendingsloven, bustadoppføringsloven og husleieloven. Denne endelige reklamasjonsfristen omtales også gjerne som den absolutte reklamasjonsfrist. Denne fristen regulerer når forholdet uansett må ha inntrådt og være reklamert over for at det skal foreligge et krav mot selger. Dette betyr at dersom man kjøper en bil som har en skjult feil med eksempelvis støtdemperen, og denne ikke kreves reparert eller erstattet før det har gått 2 eller 5 år etter at bilen ble kjøpt, mister man retten til å gjøre mangelskravet gjeldende overfor selgeren. (Fristen er 2 år ved kjøp mellom to likeverdige parter og 5 år ved forbrukerforhold).
De fleste har altså et forhold til hva reklamasjon er og forbinder dette som oftest med den absolutte reklamasjonsfrist. Mange er imidlertid ikke klar over at det i avtaleforhold også løper en relativ reklamasjonsfrist. Et mislighold må nemlig påberopes innen rimelig tid etter at misligholdet ble avdekket, eller burde blitt avdekket. Dersom dette ikke blir gjort, mister man kravet mot selgeren. Hva som regnes som rimelig tid kan ikke regnes i en fast tid. Den relative fristen er ment å ta hensyn til at den skadelidte kjøper skal få orientert seg om hva mangelen innebærer, gjerne innhente fagkyndig hjelp eller gjøre andre undersøkelser, før kravet mot den ansvarlige selger fremmes. Den relative fristen er dermed tidsrommet det for kjøperen tar å få undersøkt hva forholdet gjelder. Rettspraksis har lagt til grunn at fristen må vurderes konkret og det kan ikke oppstilles noe fast tidsrom. Retningsgivende for forbrukerforhold taler praksis for at 2 måneder bør være et utgangspunkt.
Tar man da bileksempelet over, betyr dette at dersom kjøperen av bilen oppdager et brudd i støtdemperen etter et drøyt år, men tenker at «det går fint å bruke bilen litt til», løper den relative reklamasjonsfristen forholdsvis fort ut. Om man da først ved neste EU-kontroll mange måneder senere blir nødt til å reparere denne mangelen, har man ikke lenger et reklamasjonskrav i behold overfor selger av bilen, da kravet skulle vært fremsatt innen kort tid etter at mangelen ble avdekket. Konsekvensen av ikke å ta tak i problemet/mangelen innen kort tid blir da at man mister sin rett til å forfølge kravet videre.
Du bør derfor i situasjoner der du oppdager feil og mangler så fort som mulig få kontroll på tre forhold:
- Fristens start/ utgangspunkt: Når starter fristen å løpe? = Når oppstod mangelen og når ble mangelen ble kjent eller burde vært kjent.
- Fristen lengde: Hvor lang tid har du? = Hvor lang tid har gått side mangelen oppstod og handler du innen rimelig tid fra mangelen ble kjent?
- Fristavbrudd/ reklamasjonen: Når blir det reklamert? = Stilles krav om at mangelen gjøres gjeldene overfor den ansvarlige og fristen avbrytes.
Klarer du å avbryte fristen inne den absolutte og relative fristen har du som utgangspunkt et krav mot selger. Når kravet er etablert, starter prosessen med å inndrive kravet. Selger kan naturligvis erkjenne sakens fakta og imøtekomme reklamasjonskravet, men du kan også risikere å bli møtt med avvisning av mangelskravet. Trekkes denne prosessen ut i tid eller legges saken litt til side e.l. risikerer du at kravet foreldes. Dersom kravet ikke er oppfylt fra den ansvarlige innen foreldesfristensutløp, foreldes kravet. Den som sitter med kravet, taper da retten til å få oppfylt kravet.
Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, jf. foreldelsesloven § 2, (loven innehar imidlertid en rekke særskilte foreldelsesfrister og tilleggsfrister) og foreldelsesfristen starter å løpe fra den dagen den som sitter med kravet tidligst hadde rett til oppfyllelse. En faktura foreldes derfor 3 år etter forfallsdato, da dette er tidligste tidspunkt kreditor hadde rett til å kreve fakturaen oppfylt. Ved mangelskrav regnes dagen man tidligst hadde rett til oppfyllelse å være dagen mangelen inntrer. I de fleste tilfeller vil dette være ved overtakelsen av en ytelse eller gjenstanden. I bileksemplet ovenfor hvor bilen er levert med en mangel, vil foreldelsesfristen løpe fra den ble overtatt av kjøper. Ved overtakelse av bolig, vil overtakelsestidspunktet derfor ofte være avgjørende.
Har foreldelsesfristen utløpt har du dermed som hovedregel mistet retten til å forfølge kravet ditt. Er det imidlertid slik at fristoversittelsen skyldes at grunnlaget for kravet var ukjent (skjulte mangler) og reklamasjonsfristen er i behold, har man ett års tilleggsfrist før forholdet foreldes. Avgjørende er når den som sitter med kravet fikk eller burde skaffes seg nødvendig kunnskap om kravet.
Foreldelse avbrytes, foruten at skyldner innfrir kravet, ved at skyldner uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen (løfte om betaling), jf. foreldelsesloven § 14, ved at partene inngår avtale om utsatt foreldelse eller at det tas rettslige skritt for å inndrive kravet, jf. § 15. Rettslige skritt gjøres vanligvis gjennom en forliksklage eller stevning.
Vi som advokater må ikke sjelden konkludere med at krav er foreldet og/eller at reklamasjonsfristen er oversittet i saker som i utgangspunktet innehar klare og berettigede krav. Oppdager du en mangel bør derfor huskeregelen være å ikke vente med å følge opp kravet ovenfor selger. I hektiske hverdager blir fort «ser på det neste uke» til måneder og måneder til kvartal og kvartal til år.
Da er ofte fristen ute.