Den 1. juli i år ble det iverksatt en viktig endring i konkursloven. Loven fikk et eget kapittel om konkursbehandling på tvers av landegrensene. Det har vært et behov for slike regler i mange år. Dette skyldes at flere og flere skyldnere (hovedsakelig selskaper), driver virksomhet i mange land.

Det er nå innført et hovedprinsipp om at konkurs skal åpnes i det landet som skyldneren har sine hovedinteresser. Det betyr at en konkurs åpnet i Norge kan bli anerkjent i et annet land, og motsatt, gitt at visse vilkår er oppfylt.

Det kan imidlertid også åpnes «særkonkurs» i Norge i utenlandske foretak som er registrert her, selv om de har hovedinteressene i et annet land. Konkursen i Norge vil da omfatte den formuen skyldneren har her i landet.

Tidligere var det kun konkurser åpnet i nordiske land som hadde virkning også i Norge. Med de nye reglene får konkurs åpnet her i landet virkning også i andre stater som anerkjenner konkursbehandling åpnet i Norge. Og motsatt; en konkurs åpnet i en annen stat, eks. Storbritannia, hos en britisk skyldner, vil ha virkning her i landet for eiendeler som skyldneren har her. Disse vil da inngå i den britiske konkursbehandlingen, og dette må respekteres av norske kreditorer.

Den viktigste konsekvensen av de nye reglene er altså en utvidet adgang til å gjennomføre konkursbehandlingen på tvers av landegrensene. Dette innebærer en utvidet mulighet til å beslaglegge skyldnerens eiendeler og verdier som ikke kun befinner seg her i landet, men også i andre land, og motsatt. Hvor effektive de nye reglene viser seg å være i praksis, vil fremtiden vise.