Visste du at 63 dager i 2025 er omfattet av reglene om helligdagsfred?

Helligdagsfredloven ble vedtatt i 1995 og har som formål å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og gi høytiden ro og verdighet. Det skal etter loven være «helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm» hele døgnet på de dagene loven definerer som «helligdager» og på påskeaften, pinseaften og julaften etter kl. 16.

Loven forbyr enhver å forstyrre helligdagsfreden med «utilbørlig» (upassende) «larm» (bråk, rabalder) (§ 3 første ledd). Forarbeidene til loven presiserer likevel at det skal «meget til» for å anse en larmende virksomhet som «utilbørlig». Som eksempler nevnes det at forbudet «etter omstendighetene» vil kunne ramme bruk av motorgressklipper og motorsag i bolig- og hyttestrøk (Ot.prp. nr. 84 (1993–94) s. 5).

Presiseringen «etter omstendighetene» og eksemplene viser at det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. I denne vurderingen kan bl.a. støykilde, varighet, tidspunkt og formål/handlingsalternativer være av betydning. Det vil f.eks. være forskjell på å bruke en bråkete motorsag en kort periode søndag ettermiddag for å fjerne trær som blokkerer veien i et boligfelt, og på å klippe plenen med en bråkete motorgressklipper eller hamre/sage utendørs i samme boligfelt søndag morgen fra kl. 6.

I 2025 (og tilsvarende i 2026) gjelder «bråkeforbudet» på 52 søndager, 8 helligdager som ikke faller på søndager (1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. juledag og 2. juledag) og 3 dager som ikke er helligdager (påskeaften, pinseaften og julaften). Reglene om helligdagsfred gjelder ikke 1. og 17. mai, som ikke er helligdager (§ 2, se også lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager § 1) – med mindre en av datoene faller på en søndag.

I forlengelsen av det generelle forbudet mot å forstyrre helligdagsfreden «noe sted» (altså overalt), gjelder det et strengere forbud ved kirker og gudstjenestesteder mens gudstjenester foregår. På slike steder er det, mens helligdagsfreden varer, forbudt å forstyrre gudstjenester med «unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet» (§ 3 andre ledd).

For ytterligere å verne om helligdagsfreden inneholder loven også regler om offentlige arrangementer og salg fra faste utsalgssteder.

Den som forsettlig eller uaktsomt bryter reglene i helligdagsfredloven, eller som medvirker til slike regelbrudd, kan etter omstendighetene bli straffet med bøter (§ 6, jf. straffeloven § 15). I de fleste tilfeller vil man likevel finne en måte å avslutte den lovstridige virksomheten på uten at det blir nødvendig å kontakte politiet.

Helligdagsfredloven, som altså bare gjelder bestemte dager i året, er ett av flere regelsett som forbyr ulike former for forstyrrende atferd og bråkete aktiviteter. Reglene i grannelova (naboloven) § 2 og straffeloven § 181, som gjelder hele året, er eksempler på andre regler som verner om fred og orden.

Har du spørsmål om hva du eller naboene dine kan gjøre på helligdager og ellers i året, være seg bråkete aktiviteter eller andre naborettslige forhold? Advokatfirmaet Thallaug ANS har lang erfaring med å gi råd og veiledning til både privatpersoner og selskaper om slike spørsmål. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.