Husk at du etter loven har plikt til å ha et register over opplysninger om selskapets reelle rettighetshavere. Dette for å bidra til å redusere mulighetene for skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking.
Plikten gjelder de aller fleste selskap og foretak i Norge, og den har faktisk eksistert siden 2021. Fra 1. oktober 2024 er dere pliktig å registrere disse opplysningene i det sentrale registeret i Brønnøysund. Ved forsinket registrering kan vanke både tvangsmulkt og straff. Dere må derfor huske på å også senere endringer i hvem som er reelle rettighetshavere må registreres. Registeret vil derfor være dynamisk.
Formålet med loven er å være et ledd i den generelle transparensen i Norge. Registreringen og tilgangen til opplysningene vil bidra til å redusere mulighetene for skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking.
Reelle rettighetshavere er:
Den eller de fysiske personer – i Norge eller utlandet – som i siste instans,
- eier eller stemmer for mer enn 25 % av aksjene/andelene i selskapet, eller
- kontrollerer selskapet ved gjennom aksjeklasser eller aksjonæravtale har rett til å velge flertallet i styret.
Ved indirekte eierskap må reelle rettighetshavere ha minimum 50 % eierskap eller stemmekontroll, se illustrasjon nedenfor.
Eierskapet eller kontrollen kan være via andre selskap. Det vil si at hvert selskap i et stort konsern, som i toppen er eid av samme aksjonærer, må føre hvert sitt register om de samme fysiske personene på toppen. I illustrasjonen nedenfor må alle aksjeselskapene føre hver sine registre.
Hvem som skal registreres iht. § 2-1 i forskriften til registreringsloven kan skildres slik:
Personene A og E er ikke reelle rettighetshavere i selskapet Her Står Du AS, mens B, C, D og F skal du registrere og innhente opplysninger om. Tross sine 20 % skal D registreres fordi hun har en avtale om å disponere sin søsters aksjer mens søsteren er i Australia på studier i to år.
Til sammenligning skal de som fører register iht. hvitvaskingsloven forholde seg til litt andre prosenter i de indirekte eierskapene. Se illustrasjonen hvor grensen gjennomgående er 25,1% for å være reell rettighetshaver:
Opplysninger dere plikter å ha om de reelle rettighetshaverne er:
- navn
- fødselsnummer/D-nummer
- bostedsland
- statsborgerskap
- dokumentasjon på hvorfor personen er registrert som reell rettighetshaver, f.eks. stiftelsesdokument, vedtekter, aksjonæravtaler
Opplysningene og dokumentasjonen skal oppbevares frem til fem år etter at de ikke lenger er aktuelle. Dersom selskapet har spredt eierskap, og derfor ingen reelle rettighetshavere, må selskapet begrunne og dokumentere vurderingen.
For stiftelser, truster og utenlandske arrangementer i Norge er det andre opplysninger som skal innhentes.
Mer detaljerte regler fremgår av lov om register over reelle rettighetshavere og tilhørende forskrift som du finner på lovdata.
Ta kontakt om din bedrift har spørsmål eller behov for å drøfte vurderinger tilknyttet disse reglene.