Hans’ pågående herjinger har gitt samfunnet og eiendomsbesittere store skader. Vi ser bilder av store materielle tap forårsaket av overvann, flom og skred. Men hvem har egentlig ansvaret for alt vannet? Er det det offentlige eller du som grunneier som skal bære ansvaret, både når det gjelder sikring i forkant og eventuelt økonomisk tap etter ødeleggelser?

Juridiske problemstillinger knyttet til vann har vært tiltagende de siste år, og det med rette. Det gjelder både ansvar i forkant av denne type hendelser – altså sikringstiltak. Og ansvar i etterkant – typisk erstatningsansvar.

I de senere år har kommuners ansvar for vannets kretsløp blitt ytterligere klargjort og klart skjerpet. Senest i 2019 skjedde det endringer i plan- og bygningsloven som klargjorde at kommunene gjennom planer skal legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur. I tillegg er det bestemmelser i sivilbeskyttelsesloven om kommunens beredskapsplikt og i naturskadeloven om at kommunen skal ta forholdsregler.

Innebærer kommunens ansvar at du som grunneier/huseier er fritatt for ansvar når vannet flommer over? Nei, så enkelt er det ikke. Eksempelvis er overvannshåndtering et felles ansvar. Den enkelte grunneier er ansvarlig for å håndtere overvann på egen eiendom, det følger de forpliktelser det er å ha eiendomsretten til grunnen. I tillegg har du en plikt til å påse at forhold på din eiendom ikke bidrar til skade på naboeiendom.

Lovverket, både hva gjelder sikring og erstatning, fremstår fragmentert. I Gjerdrum-utvalgets rapport (NOU 2022:3 – På trygg grunn), som i fjor var på høring, foreslås det å tydeliggjøre ansvarsfordelingen hva gjelder sikring ved at ansvarsfordelingen forankres i en ny lov for naturskadesikring. I lovforslaget foreslås det at det nedfelles at det er grunneiers ansvar å sikre sin eiendom mot naturskade. Dette er ingen utvidelse av det ansvaret grunneier har i dag, men kun en kodifisering i stor grad. Så kan man spørre om det er en korrekt og bærekraftig regel i dag, men det er nå noe som lovgiver vurderer.

En mulig konsekvens av manglende overvannstiltak på egen eiendom kan i dag utløse erstatningsansvar for en grunneier overfor nabo. Kommunen på sin side har plikt til å håndtere overvann i kraft av å være planmyndighet, grunneier og offentlig tilsynsmyndighet – og ansvaret er noe ulikt ut fra hvilket rettsgrunnlag man benytter. En mulig konsekvens av manglende tiltak under kommunens ulike ansvarsområder kan utløse erstatningsansvar for kommunen overfor den enkelte grunneier. I tillegg kan omfanget av situasjonen, slik det nå er flere steder, blir av slik grad at det går utenfor hva kommunen kan holdes ansvarlig for. Grunneiere kan generelt forholde seg til naturskadelovens dekningsmuligheter fra det offentlige, slik det blant annet nå pekes på at landbruksnæringen må gjøre. Naturskadeforsikring som de fleste har privat, dekker nemlig kun dessverre mindre deler av eiendommen til den enkelte.

I tillegg til overvann, flom og skred kan det oppstå en rekke problemstillinger knyttet til ansvar når det gjelder grunnvann på egen eiendom, forurensning og forurensningstillatelser, renseanlegg og vannets kvalitet.

Det er som man ser flere lovverk som er med på å regulere ulike sider av disse problemstillingene. Det juridiske bilde er fragmentert. I etterkant av Hans’ herjinger vil det trolig bli diskusjon rundt klargjøring av en rekke av de juridiske rammeverk som per i dag regulerer disse forhold, akkurat slik som det også ble og er etter hendelsene på Gjerdrum for et par år siden.