Du mener noe annet enn det kontrakten gir uttrykk for. Er det nok at motparten burde ha forstått hva du mente, for at din forståelse skal legges til grunn?
Spørsmålet var nylig oppe for Høyesterett i HR-2026-2465-A.
Saken dreide seg om en næringsdrivende som hadde inngått en avtale med en kraftforvalter om finansiell kraftforvaltning for å beskytte seg mot økte strømpriser. Da kunden sa opp avtalen, holdt kraftforvalteren tilbake over to millioner kroner som resultatbasert godtgjørelse. En bestemmelse i avtalen avskar imidlertid godtgjørelsen under de aktuelle omstendighetene. Kraftforvalteren hevdet at bestemmelsen ved en feil var blitt stående etter en tidligere endring av avtalen, og at kunden måtte eller burde ha forstått dette. Etter å ha tapt i tingretten og lagmannsretten fikk kunden medhold i Høyesterett.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var hvilken terskel som gjelder for å bli bundet av motpartens forståelse når denne avviker fra en objektiv tolkning av avtalen. Er det tilstrekkelig at en part burde ha forstått hva motparten mente, eller kreves det at parten måtte ha forstått det?
Høyesterett kom til at det ikke er tilstrekkelig at en part burde ha forstått hva motparten mente. For å bli bundet av motpartens avvikende forståelse kreves det at parten ved avtaleinngåelsen måtte forstå den. Vurderingen av om parten måtte forstå dette, tar utgangspunkt i om parten kan klandres på en slik måte at lojalitetshensyn tilsier at vedkommende bør være bundet. I denne vurderingen må det blant annet legges vekt på hvor tydelig kontraktsteksten er, om partene har forhandlet om innholdet, hvor kompleks avtalen er og om partene er jevnbyrdige.
Dommen er en påminnelse om å sørge for at sentrale forutsetninger kommer tydelig frem i kontrakten.
Har du spørsmål om hvordan en avtale skal forstås, eller trenger du hjelp til å utforme en kontrakt? Ta kontakt med oss – vi hjelper deg gjerne.

