Det er mange arbeidstakere i Norge som har en arbeidsavtale som angir at de enten har en ledende eller en særlig uavhengig stilling. Vi opplever at det kan være utfordrende både for arbeidsgiver og arbeidstakersiden å bedømme når betegnelsen er riktig og hvilke konsekvenser det har. Høyesterett har gjennom en nylig avsagt dom igjen aktualisert problemstillingen.
Hva er konsekvensen av å ha en ledende eller særlig uavhengig stilling?
Hvis den ansatte har en «ledende stilling» eller stillingen er «særlig uavhengig», er arbeidstaker unntatt fra hovedvekten av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Arbeidsgiver har fremdeles plikt til å sørge for at arbeidsbelastningen ikke utsetter arbeidstaker for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger», sikkerhetshensyn skal ivaretas og det gjelder særlige forhåndsregler ved nattarbeid, for arbeidstakere over 62 år og der sosiale, helsemessige eller andre velferdshensyn tilsier ytterligere begrensninger.
Det innebærer eksempelvis at arbeidstakere med ledende eller særlig uavhengig stilling normalt ikke inkluderes i arbeidsplaner, ikke er omfattet av reglene om alminnelig arbeidstid og har begrenset plikt til å føre timer. Det beregnes ikke overtid og arbeidet gir heller ikke krav på overtidsbetaling. Arbeidstaker er ikke underlagt de strenge reglene for pauser, eller begrensningene for helge-, helligdags- og nattarbeid.
Hvem har ledende og særlig uavhengige stillinger?
Hvorvidt arbeidstaker har en ledende eller særlig uavhengig stilling, må vurderes konkret. Høyesterett har nylig avsagt en dom om hva det vil si å ha en særlig uavhengig stilling. Saken gjaldt en prosjektleder i en entreprenørvirksomhet, men saken har betydning for alle bransjer, også jord- og skogbruk.
Selv om spørsmålet om hva som ligger i «ledende stilling» ikke var tema for Høyesterett, uttalte Høyesterett likevel at det er mange arbeidstakere i formelle lederstillinger som ikke er omfattet av «ledende stilling». Dette unntaket gjelder stillinger der arbeidstakeren i stor grad selv vurderer behov for hvilket arbeid som skal gjøres.
For «særlig uavhengig stilling» fremhevet Høyesterett ordet «særlig», hvilket innebærer at det ikke er nok at stillingen er uavhengig. Den må ha et tydelig og åpenbart preg av selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidet utføres. Høyesterett fremhever at:
Etter mitt syn trekkjer ordlyden og førearbeida i retning av at det er tale om ein snever unntaksregel. Førearbeida legg opp til ei heilskapeleg vurdering der det sentrale er om stillinga inneber at arbeidtakaren sjølv bestemmer kva som skal gjerast, og kva som skal delegerast, korleis arbeidet skal gjerast, og når det skal gjerast.
Avgjørelsen fra Høyesterett understreker at arbeidsgivers krav, instrukser og pålegg spiller inn på vurderingen. Er det arbeidsgiver som bestemmer hva som skal gjøres, hvordan, av hvem og når, er den ansatte verken leder eller særlig uavhengig. Høyesterett understreker imidlertid at også ytre rammevilkår som virksomheten eller gården er underlagt, og som heller ikke arbeidsgiver har herredømme over, spiller inn. Slike ytre rammevilkår er frister og krav fra kunder eller det offentlige, eller f.eks. dyrenes løpende behov i fjøset. Jo mer slike ytre rammer setter grenser for arbeidstakers råderett over egen arbeidsdag og -uke, jo mindre mulighet er det for at stillingen er særlig uavhengig. Slik vi leser dommen, peker Høyesterett på at det ikke bare er rammene for arbeidsforholdet som avgjør om stillingen er særlig uavhengig eller ei, men også hvordan den blir praktisert. I den aktuelle saken hadde prosjektlederen ansvar for svært mange prosjekter samtidig, og måtte forholde seg til løpende tidsfrister og krav fra oppdragsgivere. Han kunne ikke selv bestemme f.eks. når han skulle avspasere, og arbeidsforholdet bar preg av at han ikke selv kunne kontrollere egen arbeidstid. Høyesterett kom derfor til at stillingen ikke var særlig uavhengig. Dommen er i ettertid kritisert, særlig fra arbeidsgiversiden. Saken er sendt tilbake for behandling i lagmannsretten.
Nærmere om stillinger innen landbruk
For landbruket finnes det ingen egen lovfestet eller rettspraksisbasert standard for hva som er ledende eller særlig uavhengig stilling. Vurderingen må skje etter de generelle momentene ovenfor: en gårdsbestyrer eller driftsleder som i realiteten har det løpende driftsansvaret, selv planlegger og prioriterer drift og arbeidsinnsats, disponerer ansatte eller avløsere, har fullmakter til å foreta kjøp av driftsmidler og salg av varelager (f.eks. dyr til slakt), og kun mottar overordnede instrukser fra eier, kan etter omstendighetene oppfylle vilkårene som leder eller særlig uavhengig. En arbeidstaker som i hovedsak utfører praktisk gårdsarbeid etter instruks og angitt tid fra eier eller driftsleder, vil derimot normalt ikke anses å ha særlig uavhengig stilling selv om arbeidstiden varierer gjennom sesongen. Sesongsvingninger og det å arbeide alene er i seg selv ikke nok.
Avslutning
Dersom du har en bedrift hvor du er usikker på om du benytter riktige arbeidsavtaler, hjelper vi deg gjerne med vurderingene.