Næringslivet har i mange år etterlyst nye regler for restrukturering av virksomheter som har økonomiske problemer. Flere land har slike regler, som gir virksomheter med økonomiske utfordringer muligheter for å fortsette driften, uten å måtte gå veien om en konkurs. I Norge har vi hatt særskilte regler om gjeldsforhandlinger. Disse, som hovedsakelig gjelder ren gjeldsreduksjon, er inntatt som et kapittel i konkursloven. Reglene har i liten grad vært anvendt. Dette fordi vilkårene for å oppnå en gjeldsordning har vært for strenge.
Stortinget har nå vedtatt vesentlige endringer i dette. Koronasituasjonen har medført at mange, ellers solide, virksomheter har fått betydelige økonomiske utfordringer. Dette hovedsakelig i form av akutt inntektssvikt. Det har derfor vært behov for et effektivt regelverk om-kring restruktureringer. En ordinær lovgivningsprosess tar for lang tid. Behovet for mer smidige regler er nå. Regjeringen fant derfor frem til et forslag til nye regler om restrukturering av virksomheter, utarbeidet i 2016. Forslaget ble fremmet i statsråd fredag 16. april, og vedtatt av Stortinget nå den 28. april. Lovendringene er midlertidige (gjelder fra 11. mai d.å., og frem til 01.01.2022), og innebærer at konkurslovens gjeldsforhandlingskapittel inntil videre erstattes av de nye reglene om restruktureringer. Jeg skal kort si litt om noen av de viktigste lovendringene.
Terskelen for å begjære det som nå kalles «rekonstruksjonsforhandling», i motsetning til tidligere «gjeldsforhandlinger», er at skyldneren har eller i overskuelig fremtid vil få økonomiske problemer. Poenget er at forhandlinger skal kunne åpnes på et tidlig tidspunkt, mens bedriften fremdeles har tilgjengelig likviditet. Virksomheten vil da lettere kunne lykkes med å få til en ordning. Mange bedrifter vil jo ha behov for løpende drift også i en forhandlingsperiode.
Det åpnes videre for at en virksomhet som begjærer slike forhandlinger, kan ta opp lån til finansiering av rekonstruksjonen. Slike lån gis en «superprioritet» foran eksisterende panthavere. Dette kan kombineres med bruken av eksisterende legalpantordning for boomkostninger i konkurs, og vil medføre at en lettere vil kunne finansiere en rekonstruksjon.
Ved frivillig rekonstruksjon fjernes kravet til likebehandling av kreditorene. Det innføres også regler om avholdelse av elektronisk kreditormøte, dvs. uten krav om fysisk deltakelse.
Ved tilfeller av tvangsakkord innføres det krav om alminnelig flertall for vedtagelse av akkorden. Dette i motsetning til tidligere, hvor det var krav om kvalifisert flertall. Eksisterende krav til minimumsdividende (25%) fjernes. For små virksomheter åpnes det for å gi forskrifter om enklere regler.
Den nye betegnelsen «rekonstruksjon» i stedet for «gjeldsforhandlinger», gir et signal om at en ordning nå kan omfatte mange og flere elementer enn en ren gjeldssanering. Det gis f.eks. muligheter for konvertering av gjeld til egenkapital.
Det vil føre for langt å komme inn på alle enkeltendringer her. Lovgiver har imidlertid nå gitt et godt, og forhåpentligvis effektivt, instrument for håndtering av virksomheters økonomiske utfordringer, slik at unødvendige konkurser unngås. Dette har igjen stor betydning for opprettholdelsen av arbeidsplasser. Virksomhetene bør selv ta initiativ til bruk av ordningen. Ved bruk av restruktureringsinstituttet slik det nå er vedtatt, vil vi årlig kunne spare storsamfunnet for betydelige kostnader.