Ny lov ventes å pålegge mange av dagens styrer å bytte ut halve styret, og dette vil da gi virkning allerede i 2024. Mange små og mellomstore bedrifter er derfor i full gang med å planlegge for å få inn begge kjønn i styrene. Å få tak i kompetente styremedlemmer i konkurranse med mange andre, kan bli en utfordring.
Regjeringen har i samarbeid med LO og NHO utarbeidet et lovforslag for å oppnå større kjønnsbalanse i små og mellomstore bedrifter i Norge. Lovforslaget har i skrivende stund så vidt startet saksgangen i Stortinget (kan følges her: Stortingets behandling).
Lovforslaget medfører at mange små og mellomstore aksjeselskap (AS), samvirkeforetak (SA), ansvarlige selskap (ANS/DA), stiftelser og boligbyggelag må belage seg på å endre styrene i løpet av 2024 og 2025. I tillegg vil det medføre endringer i allmennaksjeselskap og noen finansforetak.
Lovforslaget har følgende terskler for når et foretak blir omfattet av kravet om kjønnsbalanse, hvor det er tilstrekkelig at én av terskelverdiene er overskredet – altså «omsetning» eller «ansatte»:
Hvis først én terskel (f.eks. antall ansatte) er overskredet så stiller alle lovene krav om at ett av kjønnene maksimalt kan ha et visst antall medlemmer i styret. Foreløpig har vi to juridiske kjønn i Norge, men enkelte EU-land har tre.
Lovforslaget krever slik fordeling blant kjønnene ut fra styrets størrelse og antall de ansatte har rett til å velge:
I venstre kolonne finner dere hvor mange aksjonærvalgte styremedlemmer (velges på generalforsamlingen) dere har eller ønsker å ha. I de to neste kolonnene leser dere av hvor mange dere maksimalt kan ha av det dominerende kjønn, og dermed hvor mange dere minimum må ha av det andre kjønn. Kolonnene for kjønnsfordelingen blant ansattevalgte gjelder bare i de foretak hvor de ansatte har rett til å kreve styreplass og hvor dette er krevd. De ansatte velger sine representanter etter egen valgordning, altså ikke på generalforsamling.
De foreslåtte overgangsreglene gir ikke mye tid på å endre styret for de første mange tusen selskap som er omfattet. Loven ventes å tre i kraft fra 1. januar 2024, men med følgende trinnvise innføring hvor angitte dato er siste frist for endring av styret:
31.12.2024: Mer enn MNOK 100 i omsetning
30.6.2025: Mer enn 50 ansatte
30.6.2025: Flere enn 500 medlemmer (samvirkeforetak og boligbyggelag)
30.6.2025: Stiftelsene som er omfattet
30.6.2026: Mer enn 30 ansatte
30.6.2027: Mer enn MNOK 70 i omsetning
30.6.2028: mer enn MNOK 50 i omsetning
Eksempel 1: Hvis ditt selskap har MNOK 55 i omsetning pr. årsskiftet 31.12.2027, og foretaket har færre enn 30 ansatte (og hvis samvirkeforetak eller boligbyggelag færre enn 500 medlemmer), må kjønnsrepresentasjonen i styret på plass først senest 30.6.2028.
Eksempel 2: Hvis ditt selskap nå har MNOK 75 i omsetning, og mer enn 50 ansatte, må nytt styre på plass senest 30.6.2025.
Selv om loven ikke er vedtatt, og det ikke kan utelukkes politisk tautrekning, må alle foretak ev en viss størrelse forvente at det vil komme tvingende bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. Det er derfor bare å starte søken etter de gode styremedlemmene. Første mann eller kvinne til mølla!
Advokatfirmaet Thallaugs advokater sitter i en rekke styrer, og vi har kontakter med mange gode styrekandidater. Vi gir råd til virksomheter om styresammensetningen i endringsprosesser eller som i sin løpende drift ønsker ny kompetanse inn i styrene. Vi er derfor alltid interessert i å komme i kontakt med personer som kan og vil bidra i utviklingen av næringslivet i regionen, og som kunne tenke seg å bidra med sin kompetanse i et styrerom i en annen bedrift enn der du driver til daglig.
***