Det er sommer og problemstillinger relatert til utmarksrettigheter tiltar hvert år på denne tiden. De siste årene har vi registrert et økende antall konflikter relatert til særskilt beiterettigheter og jakt. Der enkelte grunneiere har redusert antall dyr har enkelte andre grunneiere økt sitt antall betraktelig. Da gjelder det at man har oversikt over sine rettigheter og at man utøver sine rettigheter på en riktig måte. Avtaler og kommunikasjon vil ofte være nøkkelord, men dessverre er det flere ganger slik at man ikke finner enighet.

Retten til å beite i utmark kan ha forskjellige rettslige utgangspunkt. Du kan ha rett som følge av at du eier eiendommen, du kan ha rett til å beite på annen manns eiendom, du kan ha rett sammen med andre eiendommer (sameie), eller du kan ha rett som følge av at eiendommen har rettigheter i bygdeallmenning eller statsallmenning (bygdeallmenningsloven eller fjelloven). Det finnes flere eksempler på at en landbrukseiendom i tidligere tider har solgt unna beiteretten på egen grunn helt eller delvis, andre kan derfor ha rett til å beite i din utmark. Hovedregelen er at beiteretten følger landbrukseiendommen, men det finnes mulighet for å skille denne fra også i dag.

Dersom det oppstår uenighet om rettighetsforholdene er dette en sak som kan bringes inn for jordskifteretten eller for tingretten. Dersom man samtidig ønsker å oppnå en ordning for beitebruken mellom flere eiendommer vil jordskifteretten være et naturlig sted å bringe saken. Dersom man ønsker en ren avklaring av rettighetens innhold vil det være like naturlig i jordskifteretten som i tingretten.

Retten til jakt kan også ha forskjellige utgangspunkt fra tidligere tider. Tidligere kunne jaktretter skilles fra eiendommen. I 1899 kom jaktloven som slo fast at retten til jakt ligger til grunneieren, og det ble ikke lenger mulig å skille denne fra landbrukseiendommen (unntak ved utleie av jaktrett). I dag er dette fastsatt i viltlovens § 27. Ofte vil problemstillinger her knytte seg til eiendomsoverdragelser langt tilbake i tid, og det kan være en omfattende gjennomgang for å få klarlagt hvem som egentlig har retten på sin side. Også i disse tilfellene er det mulighet for å bringe sak både for jordskifterett og tingrett, og vi vil anbefale at man vurderer nøye med sin advokat hva som er mest hensiktsmessig.

Tvister som relaterer seg til eiendomsgrenser springer ofte ut av eldre skylddelingsforretninger, uenighet som har oppstått over tid, uklare gjerdeplikter og nyvunnen kunnskap som man ikke tidligere har hatt oversikt over. Her, som i saker vedrørende bruksrettigheter, vil det ofte være behov for grundig gjennomgang av eiendommens og naboeiendommers historikk. Her vil man også kunne velge mellom å behandle saken i jordskifteretten eller i tingretten. Et viktig moment for å velge jordskifteretten ved denne type problemstillinger er at jordskifteretten også foretar oppmåling, registrering og tinglysing som del av sin saksbehandling. Det medfører en enklere prosess med tanke på å ferdigstille saken på det tidspunkt man har fått avklart grensene.

Advokatfirmaet Thallaug har i over 100 år bistått landbruket med problemstillinger i tilknytning til blant annet beiteretter, jaktrettigheter og grensetvister. Ta kontakt med oss dersom du har problemstillinger du ønsker å diskutere eller vurdere hvordan du skal håndtere.