Næringslivet har de siste årene opplevd et stadig økende fokus på personopplysninger, datasikkerhet og vern av immaterielle rettigheter. Nye lovregler har bidratt til bedre oversikt, systematisering og sikring av bedriftenes sensitive opplysninger.
Men et betydelig antall aktører glemmer de viktige forretningshemmelighetene, som for mange kunnskapsbedrifter representerer betydelige verdier og selve grunnlaget for virksomheten.
I en kunnskapsdrevet økonomi, med rivende teknologisk utvikling og rik informasjonstilgang, har vern av forretningshemmeligheter blitt enda viktigere og mer verdifullt enn tidligere. Både for nystartede gründerbedrifter og etablerte virksomheter.
Forretningshemmelighetene nyter i dag en begrenset beskyttelse gjennom spredte lovregler i markedsføringsloven og straffeloven. I tillegg avtales det ofte et visst juridisk vern i bedriftens virksomhetsrelaterte kontrakter. Justis- og beredskapsdepartementet ønsker nå å styrke vernet av forretningshemmeligheter, og har sendt forslag til ny lov om vern av forretningshemmeligheter på høring.
Lovforslaget legger opp til en samling av regelverket i en ny forretningshemmelighetslov og en videreføring av gjeldende rettstilstand. Lovens formål er å sikre innehavere av forretningshemmeligheter vern mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling av hemmelighetene.
Begrepet «forretningshemmeligheter» vil dekke fortrolige opplysninger om virksomhetens drifts- og forretningsforhold, knowhow og teknologiske opplysninger.
Hva kan du så gjøre dersom noen krenker forretningshemmelighetene dine? De mest sentrale og velbrukte sanksjonene er rettsprosess med krav om erstatning og forbud mot eksisterende og fremtidige inngrep. Disse sanksjonsmulighetene opprettholdes i lovforslaget, som i tillegg inneholder en nyvinning:
Domstolene vil med den nye loven kunne gi inngriperen pålegg om ulike tiltak for å avbøte virkningene av foretatte inngrep og vanskeliggjøre fremtidige inngrep. Eksempler på slike tiltak er blant annet pålegg om tilbakekall av varer, endring av varer, ødeleggelse av varer/dokumenter/gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten og utlevering av varer til innehaveren av forretningshemmeligheten.
Lovforslaget inneholder forslag om en særskilt foreldelsesfrist på 3 år, som både gjelder vederlags-/erstatningskrav og krav om øvrige sanksjoner mot inngrepet (forbud, pålegg om tiltak etc.).
Fristens utgangspunkt knyttes til når du som innehaver av forretningshemmeligheten får eller burde fått kunnskap om inngrepet og inngriperen. Det må følgelig reageres raskt og profesjonelt på begrunnede mistanker om inngrep.
Innehaverens undersøkelsesplikt er strengere enn det som følger av alminnelige foreldelsesregler, og vil kunne bli krevende å etterleve for selskaper med begrensede ressurser.
Etter fristens utløp vil innehaveren uten videre ha tapt sin rett til å gjøre sanksjoner gjeldende etter loven. Noe som kan gi alvorlige og potensielt virksomhetskritiske konsekvenser.
Vern av forretningshemmeligheter er viktig for å sikre virksomhetenes konkurransekraft. Enten som et supplement eller alternativ til andre industrielle rettigheter, herunder varemerke-, patent og designrettigheter.
Bedriftseiere, styrer og næringslivsledere bør derfor ha et bevisst og aktivt forhold til hvilke opplysninger som til enhver tid skal defineres som bedriftens forretningshemmeligheter, og om disse opplysningene er tilstrekkelig beskyttet (fysisk, elektronisk og juridisk).
En ny forretningshemmelighetslov kan forhåpentligvis bidra til et styrket vern for resultatene av nyskapning, forskning og utvikling. Dette kan i neste omgang legge til rette for økte investeringer i nyskapende foretak og bransjer, samt sunne konkurranse- og markedsforhold.