Hva skjer når en kunde sonderer en alternativ leverandør mens et langvarig samarbeid fortsatt løper? Kan leverandøren heve avtalen? Eller står kunden fritt så lenge kontrakten ikke sier noe om eksklusivitet? I HR-2026-280-A var disse spørsmålene sentrale i en tvist mellom Isola og Dural, der hevingen utløste et erstatningskrav til titalls millioner.
Isola utvikler og produserer frakoblingsmatter til bruk under fliser. Dural kjøpte mattene og videresolgte disse under eget varemerke. Samarbeidet startet i 2002 med kortere opphold, og partene inngikk ny leveringsavtale i 2015. I likhet med tidligere avtale skulle Isola, med noen få unntak, produsere matter eksklusivt for Dural, mens Dural påtok seg en volumforpliktelse.
Tidlig i 2019 innledet Dural et samarbeid med en annen produsent og oversendte blant annet matte fra Isola med spørsmål om de kunne utvikle en lignende kopi. Dette ble ikke formidlet til Isola før sent i 2020, da Dural opplyste at de ville kjøpe matter fra den andre leverandøren.
Isola hevet leveringsavtalen juli 2022 under henvisning til at Dural hadde brutt avtalen ved å kjøpe matter av andre enn Isola. Dural saksøkte Isola med krav om erstatning grunnet urettmessig heving, og Isola ble i lagmannsretten dømt til å betale erstatning til Dural på over kr 36 millioner.
Hovedspørsmålet for Høyesterett var om Isola hadde rett til å heve avtalen grunnet Durals vesentlige mislighold.
Vurderingen tok utgangspunkt i at forretningsmessige avtaler skal tolkes objektivt og med stor vekt på avtalens ordlyd. Det ble samtidig fremholdt at partene selv bærer risikoen for egne forutsetninger, hvis ikke disse var synlige for motparten.
Med disse utgangspunktene mente Høyesterett at avtalen ikke inneholdt en ekslusivitetsforpliktelse, men kun en volumforpliktelse og at Dural stod fritt til å bruke andre leverandører.
Deretter var spørsmålet om lojalitetsplikten likevel fikk betydning for Durals forpliktelser.
Høyesterett understreker at kravet til lojal og aktsom opptreden anses underforstått i ethvert avtaleforhold, og at plikten kan utgjøre et selvstendig grunnlag for rettigheter og plikter mellom partene. Avtalen mellom partene er førende for rekkevidden av lojalitetsplikten, og langvarige avtaleforhold er typisk en omstendighet som kan skjerpe kravet til lojalitet.
Plikten kan likevel ikke strekkes så langt at partene kan endre avtaleforholdets byrde- og risikofordeling som de innledningsvis burde ha regulert selv. Lojalitetspliktens funksjon er først og fremst å utfylle avtalen der den er taus.
I dette tilfellet var det en noe skjerpet lojalitetsplikt grunnet partenes langvarige avtaleforhold. Dette ga imidlertid ikke Dural en plikt til å kjøpe matter kun fra Isola, nettopp fordi avtalen ikke regulerte en slik ekslusivitetsforpliktelse.
Det var heller ikke brudd på lojalitetsplikten at Dural sendte Isolas matte til en annen leverandør med forespørsel om kopiering. Matten var tilgjengelig på markedet og var ikke patentert eller beskyttet på andre måter. Isola måtte derfor være forberedt på kopieringsforsøk.
Siste spørsmålet var om lojalitetsplikten tilsa at Dural skulle informert Isola tidligere om at de gikk bort fra dem som eneleverandør. Høyesterett uttaler i denne forbindelse at partene har et spillerom til å gjøre egne strategiske vurderinger og tiltak uten plikt til å straks informere motparten. Dural hadde handlet innenfor dette spillerommet og derfor ikke brutt lojalitetsplikten.
Dural hadde dermed ikke brutt leveringsavtalen eller lojalitetsplikten ved å kjøpe matter fra en annen leverandør, og Isolas heving var urettmessig.
Dommen er et tydelig eksempel på at forretningsmessige avtaler tolkes objektivt og med vesentlig vekt på avtalens ordlyd. I tillegg belyser avgjørelsen at det forventes at profesjonelle parter selv identifiserer og avtaler viktige forutsetninger og forpliktelser, og at man løper en risiko dersom disse ikke er synlige for motparten.
Ved avtaleinngåelse er det derfor viktig å sørge for at virksomhetens sentrale forventinger tas med inn i avtalen, da lojalitetsplikten ikke nødvendigvis er et sikkerhetsnett som «reparerer» manglende kontraktsregulering.

