Når to eller flere venner, hyttenaboer eller andre med felles interesser ønsker å gjøre noe sammen som krever en bankkonto, forlanger banken et organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. Da dukker spørsmålet opp: Hva slags samarbeidsform har vi etablert, eller hvilken samarbeidsform ønsker vi å etablere? Forening, sameie eller samvirkeforetak?

Her skal vi forklare noen få forskjeller og likheter mellom noen av samarbeidsformene.

Et sameie («tingsrettslig sameie», som Brønnøysundregistrene kaller det) foreligger når to eller flere personer eier en eller flere ting sammen. Det kan f.eks. være ei hytte, en veg, en båt, landbruksløsøre eller bygård. Sameiet er ingen juridisk person, slik at det er vennene våre («sameierne») som er ansvarlig om tingen gjør skade. Sameiet i seg selv har ingen rettigheter eller plikter. Sameiet kan ha et styre som kan registreres i Brønnøysund, og det bør ha vedtekter. Har det ikke vedtekter, kan sameierne støtte seg til sameieloven. Ved salg av sameietingen deler vennene pengene seg imellom.

Hvis sameiet driver næringsvirksomhet (f.eks. bygården leies ut) skifter sameiet ham og blir et ansvarlig selskap. Våre venner kalles «deltakere», og om de ikke har laget en selskapsavtale (som vedtekter), reguleres samarbeidet av selskapsloven. Deltakerne er sammen ansvarlig for selskapets forpliktelser og gjeld. Ved salg av tingen, og oppløsning av selskapet, deler vennene pengene seg imellom.

Samvirkeforetak er en egen juridisk person, hvor våre venner bare er «medlemmer» (og noen ganger også «andelseiere»). Det vil si at medlemmene ikke blir ansvarlig for foretakets forpliktelser og gjeld. Samvirkeforetak reguleres av samvirkelova og vedtekter. Denne samarbeidsformen brukes der vennene skal kjøpe og selge varer eller tjenester til, fra eller gjennom foretaket. Samvirkeforetak fungerer best hvor det drives en form for næringsvirksomhet, og er et alternativ til aksjeselskap. Om vedtektene tillater det, vil vennene kunne dele foretakets verdier seg imellom når samarbeidet opphører.

Samvirkeforetak har fellestrekk med både aksjeselskap og forening.

En forening er også en egen juridisk person. Det spesielle er at en forening eier seg selv («selveiende») og våre venner er «medlemmer» uten noen rett til verdiene som kan samle seg opp i foreningen. De har heller ikke ansvar for foreningens gjeld eller forpliktelser. Foreninger er derfor praktiske å bruke i ideelle samarbeid (f.eks. idrett, korps osv.) eller driftssamarbeid, som ikke krever investeringer eller medfører oppsamling av kapital (f.eks. velforening, hytteveglag). Det må lages vedtekter, og det kan velges styre, som sendes Brønnøysundregistrene for registrering. Rettsforholdet til foreninger er ikke regulert i egen lov, men av ulovfestede foreningsrettslige prinsipper.

Advokatfirmaet Thallaug har i over 100 år rådgitt personer med sammenfallende interesser om samarbeidsform.
Tore Thallaug har i en årrekke vært rådgiver for store og små samvirkeforetak og andre selskapsformer. Han sitter i Norges Idrettsforbunds lovutvalg.