Mange som nærmer seg pensjonsalder er – med rette – opptatt av å være tilknyttet en AFP-bedrift. Vår erfaring er at mange har sikret seg god kunnskap om kravene til ansiennitet og arbeid. Det de færreste er klar over, er at inntekter ved siden av arbeidsforholdet også kan få betydning. Resultatet kan være at man oppfyller alle krav i arbeidsforholdet, men mister AFP fordi man ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på hvordan utbytte, overskudd og eierinntekter vurderes etter AFP-regelverket. Dette skal vi belyse nærmere i denne artikkelen.

Individuelle vilkår for å ha krav på AFP

De mest sentrale vilkårene for å ha krav på privat AFP er at søker:

• må være ansatt i en bedrift med privat AFP-ordning
• de siste tre årene før uttakstidspunktet har utført arbeid i AFP-bedriften i minst 20 % stilling,
• fremdeles er ansatt og i arbeid i AFP-bedriften på søknads- og uttakstidspunktet
• har en årslønn i AFP-bedriften på uttakstidspunktet på minst 1 G, og
• fikk minst 1 G utbetalt fra AFP-bedriften forutgående år
• har vært ansatt i en eller flere AFP-bedrifter i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år («ansiennitetsperioden»)
• i ansiennitetsperioden har:
  • hatt arbeidsforholdet i AFP-bedriften som hovedbeskjeftigelse, og
  • mottatt høyere pensjonsgivende inntekt fra arbeidsforholdet i AFP-bedriften enn fra andre inntektskilder samlet sett («øvrige inntekter»)

Kapital- og eierinntekter er ikke «nøytrale» i AFP-sammenheng

For at søker skal ha krav på AFP, må den pensjonsgivende inntekten fra arbeidsforholdet i AFP-bedriften være høyere enn øvrige inntektskilder i ansiennitetsperioden (7 av siste 9 år før fylte 62 år). Utfordringen er at mange ikke tenker på næringsinntekt, utbytte eller andel av overskudd i selskap de eier som “arbeid” eller “inntekt”, særlig ikke der det er tale om passive investeringer. I AFP-sammenheng regnes imidlertid øvrig inntekt[her kan du sette inn en fotnote eller så kan du klippe inn lenken under kulepunktene] som:

• lønn fra andre arbeidsforhold eller bierverv i bedrifter som ikke er tilsluttet AFP-ordningen,
• næringsinntekt fra enkeltmannsforetak eller foretak der søker har betydelig eierinteresse (≥20%)
• utbytte fra foretak som søker har en betydelig eierinteresse i (≥20%)
• andel av overskudd i foretak der søker direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse (>50% av aksjene/andelene, flertallet av stemmene eller rett til å velge eller avsette et flertall av styrets medlemmer)
• næringsinntekt bestående av leieinntekt fra fast eiendom eller løsøregjenstand som søker har en betydelig eierandel i (≥20%) Krav til inntekt ved søknad om AFP – afp.no

I praksis er det særlig reglene om tilordning av andel av overskudd som inntekt som kommer overraskende på søkere. Regelen innebærer for eksempel at eierskap på 20% i en veldrevet familiebedrift kan få avgjørende betydning for om man har krav på AFP eller ei, selv om man ikke mottar en krone i utbytte fra selskapet i løpet av ansiennitetsperioden. Det er heller ikke avgjørende om bedriften går med underskudd flere av årene. Så lenge bedriften går med overskudd i mer enn to av de siste 9 årene før søker fyller 62 år, og søkers andel av overskuddet overstiger pensjonsgivende inntekt fra AFP-bedriften, har ikke søker krav på AFP.

Det gjelder et praktisk viktig unntak for arbeidstakere som både er eiere og arbeidstakere i et AFP-foretak; Dersom den ansatte mottar minst 7,1 G i pensjonsgivende inntekt fra foretaket det/de aktuelle året/ne, vil selskapsresultatet ikke regnes med i øvrige inntekter.

Vårt råd

Eier du aksjer/andeler i et foretak eller har inntekter ved siden av jobben, bør du ikke ta for gitt at dette er uten betydning for AFP. Dersom du nærmer deg ansiennitetsperioden og samtidig har aksjer, eierinteresser eller inntekter ved siden av lønn, bør du ha en gjennomgang av din økonomiske situasjon, og vurdere tilpasninger i eierstruktur og inntektsstrøm.

En enkel avklaring på forhånd kan være forskjellen på trygg pensjonsplanlegging og et uventet tap av AFP.

Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål vedrørende AFP.