Utgangspunktet for stemmeavgivning i generalforsamling er at hver aksje gir én stemme, og at aksjonærene kan ivareta egne eierinteresser når stemmeretten utøves. Aksjonærene er i motsetning til styremedlemmer ikke underlagt en generell habilitetsbestemmelse. Men når kan en aksjonær likevel være inhabil ved avstemning på generalforsamling?

Høyesterett har i dom fra 29. september 2025 (HR-2025-1865-A) avklart dette.

En forenklet oppsummering av sakens faktum:

Et morselskap med flere eiere solgte aksjene i et datterselskap til et selskap eid av én av eierne i morselskapet. Senere ble disse aksjene videresolgt til et annet selskap, hvor den samme eieren hadde med seg to andre aksjonærer fra morselskapet som medeiere.

En av de øvrige eierne mente at datterselskapet var solgt til underpris, og ba om ekstraordinær generalforsamling for å fremme forslag om at morselskapet skulle gå til søksmål for å få salget omgjort. Forslaget ble nedstemt, da de involverte eierne stemte imot.

Ved en ny ekstraordinær generalforsamling ble det foreslått at morselskapet skulle saksøke det siste selskapet i kjeden for å få transaksjonen omgjort. Også dette forslaget ble nedstemt.

Spørsmålet for Høyesterett var om aksjonærene i morselskapet som også hadde aksjer i de nye selskapene, var inhabile til å delta i avstemningene om søksmål, jf. aksjeloven § 5-3 fjerde avsnitt. Inhabilitet etter denne bestemmelsen forutsetter at aksjonærene «har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets».

Høyesterett oppstiller inhabilitetsvurderingen på følgende måte:

• Det må først vurderes om aksjonæren har en vesentlig interesse i saken.
• Deretter må det vurderes om den aktuelle interessen kan stride mot selskapets interesse.  Det typiske eksempelet er at aksjeeieren har en økonomisk interesse som trekker i motsatt retning av selskapets interesse.

Vesentlighetskravet innebærer at den særlige interessen må være av kvalifisert art. Det skal antagelig en del til før en aksjonærs egeninteresse er så kvalifisert at vedkommende er inhabil til å delta i avstemning. I dette tilfellet var det ikke bestridt at vesentlighetskravet var oppfylt.

Det sentrale for Høyesterett var dermed om særinteressen kan stride mot selskapsinteressen. Bestemmelsen krever ikke at det er motstridende interesser.

Morselskapet var, i likhet med mange andre aksjeselskap, et selskap med økonomisk vinning som formål. Det var spørsmål om å anlegge søksmål med bakgrunn i å gi selskapet en økonomisk gevinst hvis det førte frem. Når det var aksjeeiere som hadde en økonomisk egeninteresse i at et eventuelt søksmål ikke førte frem, tilsa det at deres særinteresse var i strid med selskapets. Det var ikke avgjørende for Høyesterett om søksmål var den beste løsningen for morselskapet, eller om det stemte at datterselskapet var solgt til underpris. Hvorvidt selskapet skulle ta ut søksmål, var et spørsmål som avgjøres av generalforsamlingen, sammensatt på lovlig måte.

Høyesterett konkluderte at aksjonærene i morselskapet som også hadde aksjer i de nye selskapene, var inhabile til å delta i avstemningene. Bakgrunnen var altså at de hadde en vesentlig økonomisk egeninteresse i utfallet av et eventuelt søksmål.

Formålet med inhabilitetsregelen er å hindre at aksjeeiere misbruker sin posisjon til å berike seg selv på selskapets og de øvrige aksjeeiernes bekostning. Dommen illustrerer at aksjonærer ikke har absolutt stemmerett på generalforsamling, samtidig som den understreker behovet for å beskytte selskapets og de øvrige aksjonærers interesser mot misbruk.