Advocatia logo

5. februar 2016

Når ny E6 skal bygges

Av advokat Jo Are Aamodt Brenden og Bergsvein Træthaug

Et tilbygg på en boligen kan kreve omfattende byggesaksbehandling. Når det skal bygges ny E6-bru over Lågen, kan byggearbeidet starte uten noen slik behandling.
Bygging av ny E6 er etter all sannsynlighet det største byggeprosjektet i Gudbrandsdalen i dette århundret. Prosessen så langt har gitt noen erfaringer.
For den som blir berørt av den nye vegen kan det være viktig å kjenne til hvordan planlegging og bygging foregår. 

Planfasen
Selv om det er kommunestyret som til slutt vedtar E6-planene, er det i praksis Statens vegvesen som driver planarbeidet. Det er vegvesenet som varsler oppstart av planarbeidet. Det er vegvesenet som utarbeider plankart og planbestemmelser som legges ut til offentlig ettersyn, og det er vegvesenet som mottar og vurderer innkomne merknader. Blant merknadene vil det som regel være merknader fra kommunen. Kommunen inngir altså merknader til det som skal bli kommunens egen plan.

Når planarbeidet er avsluttet, sender Statens vegvesen saken til kommunen for endelig behandling og godkjenning.

Det er viktig å være klar over at det bare er det som fremgår av plankart og planbestemmelser som er rettslig bindende. Det er derfor ikke tilstrekkelig at noe er skrevet i det som kalles planbeskrivelsen. 

Byggefasen
Etter at planen er vedtatt, påbegynnes byggefasen. Den vil nødvendigvis pågå over flere år. I mange tilfeller kan dette være den mest strevsomme perioden for den som får ny veg som nabo. Det kan på forhånd være vanskelig å forestille seg omfanget av støv og støy fra anleggsarbeidet.

I motsetning til de fleste andre byggetiltak stilles det ikke krav om noen egen byggesaksbehandling av ny offentlig veg. Statens vegvesen kan igangsette bygging av det omfattende byggetiltaket uten noen form for byggesøknad. Sett hen til omfanget, fremstår dette som et paradoks når vi vet at den som ønsker tilbygg til sin egen bolig må foreta nabovarsling og inngi omfattende søknad til kommunen.   

Hvis det blir behov for å gjøre endringer i forhold til det som er vedtatt i vegplanene, er det kommunen som skal vurdere om det skal gjøres planendringer eller gis dispensasjon. Kommunen har etter plan- og bygningsloven også plikt til å forfølge overtredelser. Den kan blant annet pålegge stans i arbeidet


Nødvendig å være aktiv
At lovgivningen er som beskrevet her, er det lite å gjøre med. Det er imidlertid viktig at både berørte og de kommunale aktørene kjenner systemet og øver innflytelse på det stadiet hvor dette er mulig.

Grunneiere må være aktive i planleggingsfasen når det varsles oppstart av planarbeidet og når planforslag legges ut til offentlig ettersyn. Den som må avstå grunn kommer dessuten i forhandlingsposisjon når det skal inngås avtale om grunnerverv. Naboer som ikke avstår grunn, kan bli påført like store ulemper, men vil normalt ikke komme i samme posisjon. Da blir det enda viktigere å komme til orde når det er mulig. Det er ikke sikkert at vegtraséen kan flyttes, men det kan være at tiltak på og langs vegen vil gjøre ulempene mindre. Dette bør man forsøke å få inn i planen slik at det blir rettslig bindende for vegbygger. 

Kommunen har (hvis det ikke kommer innsigelser) formelt sett det siste ordet om hvor vegen skal komme. I praksis ser vi at mange av premissene legges av vegvesenet og at den reelle myndigheten kan oppleves som begrenset. Kommunen har naturlig nok fokus på hvor vegtraséen skal gå. Like viktig er det at vegen blir bygd og satt i drift slik at den er til minst mulig sjenanse for naboene og best mulig for kommunens innbyggere.

I byggefasen bør kommunen følge med på at vegen blir bygd slik den er vedtatt i planene. Vi har erfart av vegbygger ut fra kostnadshensyn har unnlatt å bygge innregulerte støyskjermingstiltak langs vegen uten å involvere kommunen. I stedet tilbys støydempende tiltak på berørte boliger og uteplasser. Dette er planstridig og kan ikke gjøres uten at kommunen endrer planen eller vedtar dispensasjon fra planen. Kommunelegen har også et ansvar for å følge med på om anleggsarbeidet påvirker folkehelsen.   

Vår oppfordring til grunneiere og kommuner er å være aktive på de riktige stadiene i prosessen. Sentrale forhold må tas inn på plankart og i planbestemmelser med oppfølging undervegs. Bygging av ny motorveg får for store konsekvenser til at man kan stå med lua i hånda og bare være glad for at noen er villig til å bygge ny veg.


Advokatfirmaet Thallaug ANS, Postboks 354, 2602 Lillehammer

Ringsakervegen 45, Brumunddal | Storgata 23, Gjøvik

Telefon: 61 27 99 50 | Faks: 61 27 99 51 | E-post: post@thallaug.no